Et viktig øyeblikk..for noen

Det bestemte øyeblikket jeg tenker på fant sted i går, 14. mai, omtrentlig 22.50 på NRK tv. Øyeblikket som ville komme til å bestemme om førstkommende lørdag skulle bli en god eller dårlig sådan. Det var øyeblikket da Norge holdt pusten i påvente av å få vite om Alexander Rybak skulle få fortsette sitt eget private "Fairytale", og dele det med resten av landet, eller om vi likegodt kunne drite i å skru på tv'n 16. mai kl. 21.00.

Det er i grunn utrolig hvordan disse få minuttene engasjerer! Selv var jeg storoptimist ved sendestart i går. Rigget meg til og skulle kose meg med Rybakslåtten, og le av de andre landenes deltakere. Full av tro på at den litt forvokste Veslefrikken såklart skulle smyge med til finalen uten større problemer. Jeg sang med på framføringen og var enig med meg selv om at den var særdeles bra.

Deretter fulgte, etter min mening, et sammensurium av sanger som jeg overhode ikke kunne tenkt meg å skryte videre av. Det var de obligatoriske minipaljettkjolene til et dusin syngedamer, de dramatiske kjærlighetsballadene, og like selvskrevne sure framføringene. Like moro hver gang! Eller nei..ikke like moro nå som før. Jeg liker ikke at det finnes semifinaler. Jeg liker heller ikke at sangene slippes på markedet lenge før den store kvelden. Sånn var det ikke før, og forandringer er ikke bestandig av det gode. MGP har mistet overraskelsesmomentet! Momentet som gjør at folk sperrer opp både øyne og ører på vid vegg, og stemmer i ren forskrekkelse! Men det er nå så..

Tilbake til øyeblikket! Da de ti landene som skulle til finalen ble lest opp. Rett før første land ble lest opp begynte tankene mine å svirre. Tenk om, tenk om.. Ja, for det kunne jo faktisk hende at Alexander ikke kom med. Det var en mulighet for det med alle skriveriene om vodka og Chelsey-supportere i forkant. Da fem land hadde blitt lest opp, uten noe norskt flagg i sikte, vurderte jeg en stille retrett, for så å vende tilbake til åstedet etter de var ferdige. Men jeg holdt ut, for jeg tenkte det ville være feigt å trekke seg fra resten av Norge i en slik situasjon. Og det lønte seg. For som nr åtte kom det norske flagget på skjermen og alle hjerter gleder seg, ihvertfall mitt.

Alexander stiller som nr 20, og det skal bli så moro! Heia Alexander!! Vi følger deg i morra!