lørdag 11. april 2009

Vennligst ikke forstyrr?!?

Var det den tanken de voksne rundt 8-åringen Christoffer tenkte? Går det an da? Når en liten gutt som vanligvis er sprudlende, aktiv og blid, blir trist, stille og lei seg, med skrapemerker på ryggen, og flere kuler i hodet.. Går det da an å ikke forstyrre?! Kan leger og lærere la være å si noe? Eller hva med alle de som sto Christoffer nærmest? Hadde de lov til å ikke forstyrre?
Det finnes bare et eneste riktig svar på det.

Redd Barna har i disse dager ute en kampanje i Norge, som heter Vennligst forstyrr! Kampanjen er nok et forsøk på å få stoppet volden og overgrepene som barn utsettes for daglig i dette landet. Vil det hjelpe tro?
Joda, mens kampanjen pågår vil det nok inngi flere voksne mot nok til å melde fra til politi og/eller barnevern, hvis de vet om et barn som ikke har det bra. Men når kampanjen er over, glemt, så vil vi antagelig være tilbake i feighetsmodus igjen. Vi får fremdeles høre om barn som rett og slett har det vondt, men vi kan jo ikke være sikre, så vi holder det vi vet for oss selv. Det er mye enklere sånn nemlig!

Ja! Det er enklere! Vi behøver ikke utsette oss for nabofeider om vi er en nabo. Vi slipper å få et dårlig samarbeidsforhold til foreldrene om vi er barnets lærer, eller førskolelærer. Vi slipper familiekonflikter om vi skulle være i slekt. Vi slipper også vendettaer om disse menneskene vi "sladrer" på tilfeldigvis skulle vise seg å ha venner i skumle miljøer. Sist men ikke minst, så slipper vi det pinlige aspektet i forhold til å drite på draget om det skulle vise seg at vi tar feil.
Det finnes tonnevis av unnskyldninger for ikke å si ifra.

Så om man tenker som så at vi lar være å si ifra om at vi mener naboens datter blir utsatt for vold av sin egen far. Det gjør vi kanskje fordi denne faren er en stor, sterk mann som man frykter vil komme til å denge oss om han får vite at vi har sagt noe. DET er vi redd for, ikke sant? Det er vondt å bli slått av en stor, sterk mann. Er det ikke det?
JO! Det er nettopp det det er! Men hvem tror du det er vondest for? Oss, eller datteren hans? Hvem er best istand til å forsvare seg? Oss, eller datteren hans? Hvem har han minst sperre for å slå? Oss? Nei, vi vet allerede at det er datteren.

Likevel er vi så redde for å si ifra?

Kan vi skjerpe oss alle sammen? Kan vi kvinne og manne oss opp, så det virkelig monner? Ikke bare nå mens Redd Barna maner oss til å forstyrre, men også for fremtiden? I respekt for lille Christoffers liv, og alle de andre barna som ikke fikk leve.. Vennligst forstyrr!

Ingen kommentarer: